Terskeltrening

Den norske metoden: dobbel terskel forklart, og hva forskningen faktisk sier

Dobbel terskel har fått æren for norske medaljer i løping, langrenn og triatlon. Her er hva metoden er, hva studiene har funnet, og hva en mosjonist over 35 kan ta med seg uten å kopiere et proffvolum.

Kort svar: Den norske metoden er en treningsmodell med mye rolig trening og en stor mengde kontrollert terskeltrening, styrt med laktatmålinger på omtrent 2–4 mmol/L. Kjennetegnet er dobbel terskel: to terskeløkter samme dag, 6–8 timer fra hverandre, to dager i uka. Forskningen viser at to korte økter koster mindre enn én lang økt med samme arbeid. Ingen studie har ennå vist at dobbel terskel gir bedre form over tid enn samme terskelmengde fordelt på enkeltøkter.

Hva den norske metoden er

Modellen består av tre deler. Den første er et stort rolig volum: eliteløpere som trener slik, ligger på 150–180 km i uka, og det meste av det er rolig løping. Den andre er 3–4 terskeløkter i uka, ofte lagt som to doble terskeldager. Den tredje er én økt rundt VO₂maks-fart (Casado et al., 2023).

Terskeløktene er intervaller, ikke sammenhengende tempoløp. Farten styres etter blodlaktat, ikke etter følelse. Casado og kolleger oppgir et mål på 2–4,5 mmol/L, målt hvert 1.–3. drag. Marius Bakken, som beskriver at han bygde opp dobbel terskel fra slutten av 1990-tallet, holder begge øktene i et smalere bånd på 2–3 mmol/L. Det tilsvarer omtrent 80–87 % av makspuls hos godt trente løpere. Hans egen regel er at hvis laktatet har krøpet over 3 mmol/L på siste drag, var økta for hard (Bakken, 2026).

Et klassisk dobbel terskel-døgn er lange drag om morgenen, for eksempel 2000 m, og kortere drag om kvelden, for eksempel 400 m. Bakken beskriver døgnet som én lang økt med en hvilepause i midten, ikke som to harde økter. Hvem som var først med metoden, er omdiskutert. For spørsmålet om metoden virker, spiller det ingen rolle.

I Olympiatoppens intensitetsskala ligger dette i I-sone 3: 82–87 % av makspuls og 2,5–4 mmol/L laktat. Det er grunnen til at «terskel» på norsk ofte betyr sone 3, mens den samme intensiteten heter sone 2 i Stephen Seilers tresonemodell. Les mer om forskjellen i pulssoner fra terskel.

Hva forskningen har funnet

Det finnes mer erfaring enn forskning om metoden. Dette er studiene som faktisk sier noe, med hvor sterkt hver av dem bør veie.

Hva det betyr for deg som mosjonist over 35

Du kan låne prinsippet, men ikke programmet. Hele modellen hviler på et rolig volum som de fleste med jobb og familie ikke har tid til. Legger du to terskeløkter oppå en uke på 40 km, får du ikke den norske metoden. Du får for mye hard trening.

Det som lar seg overføre, er intensitetskontrollen: mange kontrollerte minutter like under terskel, i stedet for harde økter som presses til bristepunktet. Slik ser det ut i praksis:

Etter 35 tar det gjerne lengre tid å hente seg inn etter harde økter. Det er enda en grunn til å spre terskeløktene utover uka i stedet for å legge to på samme dag. Les mer i terskeltrening etter 40.

Hva metoden ikke sier

Slik tester vi det

For å bruke prinsippet trenger du terskelen din i tall. En laktatprofil er en trappetest med flere trinn på noen minutter, der vi tar en blodprøve fra fingeren etter hvert trinn. Fra kurven leser vi ut første og andre terskel (LT1 og LT2) i fart, watt og puls.

Et eksempel er min egen retest 1. november: LT2 i løping lå på 11,7 km/t (5:08 min/km) ved 2,9 mmol/L, og LT1 på 10,6 km/t (5:40 min/km). En kontrollert terskeløkt for meg ligger derfor like under LT2, rundt 5:10–5:20 min/km, og rolig løping er saktere enn 5:40. Tallene er mine, ikke dine. Poenget er at farten kommer fra målingen.

O2trening tar laktattest i Oslo og Akershus. Uten test kan du estimere terskelen fra et løp eller en felttest, og regne ut sonene i den gratis sonekalkulatoren.

Vanlige spørsmål

Hva er den norske metoden i løping?

En treningsmodell med mye rolig løping, 3–4 kontrollerte terskeløkter i uka (ofte som to doble terskeldager) og én økt rundt VO₂maks-fart. Terskeløktene styres med laktatmålinger, typisk på 2–4 mmol/L, slik at de er harde, men kan gjentas ofte.

Hva er dobbel terskel?

To terskeløkter samme dag, omtrent 6–8 timer fra hverandre, begge holdt rundt 2–3 mmol/L laktat. Typisk er lange drag om morgenen og kortere drag om kvelden. Eliteløpere gjør det rundt to dager i uka, med rolige dager mellom.

Hvilken laktatverdi er terskeltrening i den norske metoden?

Marius Bakken holder terskeløktene på 2–3 mmol/L. En forskningsgjennomgang av modellen oppgir 2–4,5 mmol/L. I Olympiatoppens skala tilsvarer terskel I-sone 3, med 2,5–4 mmol/L. Laktatverdier er individuelle, så målet bør settes fra din egen test.

Fungerer den norske metoden for mosjonister?

Prinsippet fungerer: mye rolig trening og kontrollert terskeltrening. Programmet fungerer sjelden, fordi det hviler på 150–180 km i uka. For mosjonister er to terskeløkter i uka på hver sin dag et bedre utgangspunkt enn doble terskeldager.

Trenger jeg laktatmåler for å trene som nordmennene?

Nei, men du trenger en reell terskel. Finn den med en laktattest eller en felttest. Kjør deretter terskeldragene på fart eller puls, og hold dem kontrollerte: du skal kunne ta ett eller to drag til.

Hva er forskjellen på dobbel terskel og Norwegian Singles?

Dobbel terskel legger to terskeløkter på samme dag, omtrent to ganger i uka, i et elitevolum. Norwegian Singles fordeler kontrollerte terskeløkter på hver sin dag, med rolig trening imellom, for løpere som trener omtrent 5–9 timer i uka.

Er dobbel terskel bedre enn én terskeløkt?

Én studie fra 2024 viste at det samme arbeidet fordelt på to økter var mindre slitsomt på dagen og ga bedre restitusjon neste morgen. Ingen studie har vist at dobbel terskel gir bedre form over tid enn samme mengde fordelt på enkeltøkter.

Vil du vite hvor din terskel ligger?

Regn ut sonene dine gratis, eller ta en uforpliktende introsamtale om hvordan kontrollert terskeltrening kan bygges inn i uka di.

Kilder: Casado A, Foster C, Bakken M, Tjelta LI. Int J Environ Res Public Health 2023;20(5):3782, doi:10.3390/ijerph20053782 · Kjøsen Talsnes R, Torvik PØ, Skovereng K, Sandbakk Ø. Front Physiol 2024;15:1428536, doi:10.3389/fphys.2024.1428536 · Tønnessen E et al. Sports Med 2024, doi:10.1007/s40279-024-02067-4 · Sandbakk Ø et al. Sports Med Open 2025;11:45, doi:10.1186/s40798-025-00848-3 · Rosenblat MA et al. Sports Med 2025;55:655–673, doi:10.1007/s40279-024-02149-3 · Seiler-Viken SA et al. Sci Rep 2025;15:34367, doi:10.1038/s41598-025-17023-z · Olympiatoppens intensitetsskala (Olympiatoppen/NIH) · Bakken M. Double Threshold Training, mariusbakken.com 2026.

← Tilbake til bloggen